Dåpen har lange tradisjoner hos oss, og er en viktig markering i livet. Dåpsdagen er en feiring av barnet som er født. Samtidig rommer dåpen noe noe som ikke er synlig: Guds kjærlighet til oss og Jesu Kristi seier over døden og dødens krefter.

Det kreves ingen forkunnskaper eller noe annet for å få døpe sine barn. Sammen vil vi: foreldrene, fadderne og menigheten, hjelpe barna å  lære om den kristne tro så "de kan leve og vokse i den kristne tro" (sitat fra liturgien).
Barna blir invitert til trosopplæringstiltak som vi håper dere vil komme på. Dette er menighetens bidrag til trosopplæringen.

Dere kan melde dere på dåp her: Klikk her

Slik skriver Kirken sentralt om fadder–oppgaven:

"En fadder påtar seg en ansvarsfull oppgave. Faddere skal være vitner om at barnet er døpt med en kristen dåp. De lover også å be for barnet og lære barnet å be. Dessuten har fadderne et ansvar for å hjelpe barnet til å bli kjent med bibelfortellingene og oppmuntre til å delta i gudstjenestene.

Hvert barn som blir døpt, kan ha fra to til seks faddere. Som hovedregel skal fadderne ha fylt 15 år og være medlemmer av Den norske kirke, eller et annet kirkesamfunn som ikke forkaster barnedåp. Foreldrene kan ikke være faddere. Presten har ansvar for å se til at fadderne oppfyller forutsetningene for å være fadder, og kan kontaktes dersom dere har spørsmål om hvem som kan være fadder for deres barn.

Fadderne blir ført inn i kirkeboka. Det innebærer ingen sivilrettslig forpliktelse å være fadder, som for eksempel å skulle overta omsorgsansvar for barnet hvis foreldrene dør. Dette er en gammel tanke som fortsatt har fotfeste mange steder. Men fadderansvaret slik det praktiseres i dag, handler om om barnets forhold til troen og kirken, ikke om hvem som har rett til å ha omsorg for barnet eller andre sivilrettslige forhold."